external image JensBjorneboe_Foto_Pax.jpgJens Ingvald Bjørneboe (født 9. oktober 1920 i Kristiansand, død 9. mai 1976) var en norsk forfatter med stor produksjon og sterkt samfunnsengasjement. Han utfoldet seg i ulike sjangrer: romaner, skuespill, lyrikk, essays og artikler. I diktning og sakprosa gikk han blant annet til angrep på skolevesen, rettsvesen og fengselsvesen.
Bjørneboe var en profilert antroposof i Norge på 1940- og 1950-tallet, og flere av bøkene hans er mer eller mindre preget av antroposofisk tankegang. Romanen Jonas (1955) kan langt på vei leses som en anbefaling av en 'annerledes' skole, og denne har mye til felles med steinerskolen. Dette skoleslaget blir imidlertid ikke nevnt med navn. Romanen har et videre sikte og tar opp flere viktige emner, som fenomenet nazisme, som Bjørneboe mente kunne gi seg uttrykk hvor som helst, f.eks. i Norge på 1950-tallet.

Forfattere som skriver innfor bevegelsen det moderne prosjektet har tro på framskritt, fornuft, opplysning og frihet. Typisk for disse forfatterne er at de hadde et prosjekt med det de skrev, og det hadde Bjørneboe i høy grad.
Bjørneboe ble flere ganger utvist fra Kristiansand katedralskole, før han til slutt ble utvist for godt. Han mente selv at dette kom av at han hadde skrevet at Aleksander den store var homofil, men det er mer trolig at det kom av at han hadde blitt dømt for å ha hatt seksuell omgang med en jente som var bare måneder under den seksuelle lavalderen. Denne hendelsen har nok vært banebrytende for Bjørneboes sterke kritikk av den alminnelige skolen, som bl.a. kom fram i romanen Jonas. Her vises tydelig Bjørneboes prosjekt, nemlig å vise at Steinerskolen er et mye bedre alternativ til den norske skolen.
Et annet av Bjørneboes prosjekt var å vise svakheter ved det norske rettsvesenet. Allerede i ungdommen hadde blitt dømt for seksuell omgang med en mindreårig, noe som kan være utgangspunktet for dette prosjektet. Det kommer bl.a. til uttrykk i romanen Under en hårdere himmel fra 1957, der han gikk til angrep på rettsvesenets praksis ved landssviksoppgjøret etter 2. verdenskrig. Også i 1967 ble Bjørneboe dømt, denne gangen for å ha skrevet boken Uten en tråd med et pornografisk innhold, noe som førte til at dette prosjektet ble videreført i oppfølgeren Uden en trævl 2, som bare kom ut i Danmark, der både aktoren og statsadvokaten fra rettssaken blir figurert.
Bjørneboe havnet også i fengsel for å ha fyllekjørt. Her ble han irritert på fengselsvesenet, og i boken Den onde hyrde fra 1960 er Bjørneboes nye prosjekt å skape debatt om det norske rettsvesenet. Dette viser at Bjørneboe klart var inspirert av tankene til Georg Brandes, nemlig at han ville sette det han så på som problemer i samfunnet, under debatt.

Det moderne prosjekt i Jonas

Forfatteren har et prosjekt.
Kritiserer skoleprosjekt, klare paraleller til hans liv som møter motgang gang på gang med skolen. Han ble utvist, kritisert for det han skrev.
Hovedpersonen har et prosjekt.
Tross hans lærevansker og problemer, skal Jonas kvitte seg med disse problemene og bli behandlet likt som andre barn, og til slutt utrette store ting i verden. Skolen sier nødvendigvis ikke noe om han som person. Han har kvaliteter skolesystemet ikke prioriterer
Hovedperson handler målbevisst for å realisere dette prosjektet.
Jonas prøver iherdig å unngå å komme til spesialskolen. Skoleelever, lærere og rektor beskriver denne spesial skolen som noe for de svakere og dummere.
Foreldrene til Jonas får brevet fra rektor som Jonas fryktet og flykter og kommer tilbake til onkelen som kan tilby ham en mer passende skole som tar inn kreative og fantasifulle elever.
Hovedpersonen lykkes
Jonas kommer inn på den kreative skolen han ønsket, føler seg mer inkludert og mestrer mer ting og han er stor fornøyd. Boken slutter med «Og her slutter historien om en gutt som ikke kunne lese på tross av at han var over åtte år gammel, men som allikevel klarte å sette i gang mange ting ut i verden»

Det moderne prosjekt i Haiene

Forfatteren har et prosjekt.
Jens Bjørneboe vil med Haiene bl.a. vise at anarki er en god løsning på å styre et multikulturelt samfunn.
Hovedpersonen har et prosjekt.
Hovedpersonen, annenstyrmannen Jensen sympatiserer med det undertrykte mannskapet på skipet, og vil gjøre situasjonen deres bedre.
Hovedperson handler målbevisst for å realisere dette prosjektet.
Når mannskapet blir misbehandlet, stiller Jensen seg på sidelinjen. Etterpå hjelper han derimot med å lege de sårede, og i slutten er det viktig for ham å få evakuert alle andre fra skipet, før han selv og kapteinen forlater det.
Hovedpersonen lykkes
På øyen utvikler de et anarki der mannskapet og offiserene likestilles. Alle får bære de få våpnene de har etter tur, og alle bytter på oppgavene med å skaffe og lage mat.

Kilder:

- http://no.wikipedia.org/wiki/Jonas_(roman)
- http://no.wikipedia.org/wiki/Jens_Bj%C3%B8rneboe
- Dahl m.fl. (2008): Grip teksten. Norsk Vg3, Aschehoug, Skien